Dette innlegget ble postet onsdag 25. november 2009 klokken 14:03
Statsminister Jens Stoltenberg tar igjen opp problemet med det økende sykefraværet her i landet og sier at vi er for syke i Norge.
Vi har den høyeste levealderen i verden, den høyeste levestandarden og de høyeste helseutgiftene i verden. Samtidig har vi det høyeste sykefraværet, ja ikke bare det; det er økende. Da må vi gjøre noe. Det er langtidsfraværet som er problemet. Langtidsfraværet er porten inn til uførhet og det er det vi må hindre.
Det er ikke vanskelig å være enig med statsministeren i dette. Å ha en person på langvarig sykemelding, og deretter over på uføretrygd koster samfunnet og dermed deg og meg mange milliarder i året. Dette er en utgift som statsministeren vil ha ned, og han ønsker blant annet å skyve en del av utgiftene over på arbeidsgiver.
Arbeidsgiver skal betale mer av regningen når deres ansatte blir syke. 10-20 prosent, antydet han, men la til at arbeidsgiverne skal få inndekning, eksempelvis gjennom redusert arbeidsgiveravgift.
SYKEFRAVÆRET:
Når det gjelder sykefraværet så kan det skyldes flere ting. Det kan skyldes dårlig arbeidsmiljø, stressende arbeidssituasjon, at folk kort og godt er syke eller at sykefraværet har en annen årsak. I en bransje som bygg og anlegg var økningen fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009 på 18,7 %, og dette i en bransje som har hatt markert nedgang i sysselsettingen. Forsker Knut Røed ved Frischsenteret sier i en uttalelse gjengitt i TU at:
Det som skjer i bygg og anlegg, er vanskelig å forstå på annen måte enn at næringen og arbeidstagerne velter kostnader over på folketrygden. Det ser ut som om man anstrenger seg mindre enn det man burde for å holde folk på jobben.
For eksempel forblir langtidssyke oftere sykemeldt i stedet for å komme tilbake til en jobb som kanskje kan forsvinne, og antall sykemeldinger øker når permitteringer og oppsigelser truer.
Sykefravær gir full lønn – ledighet gir dagpenger på drøyt 62 prosent.
Der er vel der noe av problemet med det stadig økende sykefraværet ligger. Sykelønnsordningen blir misbrukt.
UFØRETRYGD:
Norge er på verdenstoppen i uføretrygd, og nesten 340 000 mennesker er uføretrygdede her i landet, noe som koster Norge 44 milliarder kroner i året. Det er nesten en fordobling i utgifter siden årtusenskiftet.
En ny studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en mer lukrativ og lettere tilgjengelig uføretrygdordning er en viktig årsak til at det er så mange som er uføretryget i Norge sammenlignet med andre land.
Forsker Christian Brinch, som står bak studien fra SSB sier til NRK.NO.
Men studien viser også noe annet og langt mer oppsiktsvekkende – nemlig at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på uførepensjonen og hvor mange som velger uføretrygd isteden for å fortsette i arbeidslivet.
- Studien viser at en prosent økning i stønadsnivå, gir minst en prosent økning i antall uførepensjonister. Og kanskje betydelig mer.
På samme måte viser studien at dersom en kutter uførepensjonen med fem prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd.
Dette handler ikke om folk som er reelt uføre, de kan ikke velge å gå tilbake til arbeidslivet. Men om folk som er ute av arbeidslivet i sykemeldinger eller lignende og som er friske nok til å gjøre en eller annen arbeidsoppgave.
Her har vi det igjen. Uføretrygdordningen blir misbrukt.
I 2007 var det over 32.000 personer som sluttet i jobb og gikk over på uføretrygd. Tallet har økt hvert år siden 2000, og omfatter alle nye uføretrygdede i aldersgruppen 18-67 år.
Markedsdirektør Kenneth Stien i NAV Hordaland sier i en uttalelse gjengitt i Aftenposten at:
Grovt regnet utgjør tallet halvparten av et norsk årskull. Hvis utviklingen fortsetter betyr det at en av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet.
Leder av arbeidstakerorganisasjonen Fagforbundet Jan Davidsen sa under åpningen av det Fagforbundets landsmøte i Oslo at:
Skulle noen prøve seg med innstramminger i sykelønnsordningen, så vet alle at da erklærer man på nytt krig mot en samlet fagbevegelse. Nå må vi rette søkelyset mot det som er årsak til problemene, ikke symptomene.
Det er heller ikke vanskelig å være enig med Jan Davidsen i at syke arbeidstakere skal ikke miste sine rettigheter. Men hvordan skal man få slutt på misbruket hvis det ikke skal gå utover noen? Alle gode trygderettigheter vi har her i Norge er mye basert på ærlighet fra trygdemottakeren. NAV har begrenset kontrollmulighet, og vi vet at misbruk forekommer.
Det er betenkelig at vi i løpet av årene har opparbeidet oss så gode trygdeordninger, som gjør at det for enkelte er mere lukrativt å gå på en eller annen trygd, enn å bidra til fellesskapet, og det er betenkelig at det er så lett å misbruke systemet.
Annet i media om saken:
IMF: – Begrens økningen i sykelønn og trygd
Har ikke trukket noen konklusjoner om sykelønn