Soldatene i Telemark bataljon sjokkerte ledelsen i Forsvaret denne uken med uttalelser som.

Det å være i kamp er verdt de tre månedene uten puling. Det høres kanskje teit ut, men det er bedre enn å knulle. Når man er på slagmarken er det deg eller fienden, og når man får “red mist” i kikkerten … Det er ubeskrivelig. Det er jo derfor vi er her.

Fem av oss har tatt talibanliv. Man blir sykt gira rett før man trekker av. Man har lyst til å skyte hele tiden om man har fått verifisert våpen og vet at fienden er et legitimt mål. Når man endelig får skyte, er man blodfokusert, det er nesten så ting går i sakte film fordi man er så fokusert. Da gjør vi alt vi kan for å treffe, for å drepe. Og av og til har man flaks, jeg traff en Taliban-kriger i nakken fra 2770 meter 2. februar i år. Da var det jubel, da!

Her har vi norske soldater som er sendt til Afghanistan, av Stortinget, for gjennom ISAF å trygge sikkerheten i Afghanistan, og sikre at Afghanistan ikke på ny blir et arnested for internasjonal terror. Daglig møter dem farer og risikoen for å miste sitt eget liv. De risikerer å bli utsatt for bakholdsangrep, veibomber, selvmordsbombere og annet som kan frata dem livet. Daglig lever dem i visshet om at et sted der ute er det noen som ønsker dem død.

Kompanisjef major Kristian Simonsen sier følgende til magasinet Alfa.

Jeg har disponert styrkene mine med den hensikt å drepe, og det har vi hatt suksess med. (…) Jeg reflekterer ikke noe videre over det å ha tatt livet fra noen. De har selv valgt å komme på slagmarken med den intensjonen å drepe oss, så da er vi vel like gode. Vi er to parter i en krig.

Uttalelsene soldatene i Telemark bataljon har gitt til det magasinet Alfa utløste massiv kritikk fra ledelsen i Forsvaret og generalinspektør for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal sa til VG Nett etter at uttalelsene ble kjent.

Dette er holdninger til å ta liv, til hevn og til menneskeverd som jeg overhodet ikke kan stille meg bak. Slike holdninger er vi nødt til å ta grep for å hindre.

Dette er verken dårlige holdninger til å ta liv, til hevn eller til menneskeverd, men en naturlig reaksjon på den ekstreme situasjonen våre soldater i Afghanistan lever under. Jeg synes det er helt greit å uttrykke glede over å ha drept noen som er ute etter å drepe enn selv. Er det noen holdninger vi skal ta grep for å hindre, så er det holdningene til soldatenes fiender vi skal hindre og det er vel derfor vi er i Afghanistan. Men å kritisere noe som alle vet skjer og som er en naturlig reaksjon, er vel mere politisk korrekt.

I redegjørelsen “En samordnet plan for Norges bidrag til Afghanistan” for Stortinget, 5. februar 2008 sa utenriksminister Jonas Gahr Støre blant annet.

Når vi skal vurdere situasjonen i Afghanistan i dag, er det naturlig å ta utgangspunkt i hvordan landet så ut ved inngangen til dette tiåret. Det var omstendighetene rundt 2001 som la grunnlaget for det engasjementet så mange land deltar i nå.

Afghanistan var et land som – med unntak av en mindre del i nord – ble styrt av et talibanregime som sjokkerte oss alle. Det sjokkerte oss ved daglige og brutale brudd på grunnleggende menneskerettigheter, gjennom offentlige henrettelser ved steining, gjennom overgrep mot kvinner, gjennom utelukkelse av jenter og kvinner fra utdanning, ved forbud mot bilder av mennesker og mot fjernsyn og gjennom ødeleggelser av historiske og religiøse monumenter, vår felles verdensarv.

Og ikke minst: Det var et land som gradvis ble et fristed for utenlandske terrororganisasjoner – som Al-Qaida – og dermed et arnested for planlegging av terrorhandlinger i andre land. Det mest ødeleggende – men langt fra det eneste – var angrepene i New York og Washington D.C. 11. september 2001. I tråd med retten til selvforsvar angrep USA Afghanistan i oktober 2001 og talibanregimet falt.

Selv om det har blitt bedringer i Afghanistan så er det fortsatt en lang vei igjen.

I 2004 hadde kun 9 prosent av befolkningen tilgang til helsetilbud. I 2008 hadde omlag 80 prosent et tilbud, om enn beskjedent og langt fra tilstrekkelig. Barnedødeligheten er redusert med over 25 prosent. Mens knapt et universitet fungerte under talibanregimet var det i 2008 10 universiteter som var etablert og over 6 millioner barn og ungdommer er under utdanning. Det er bygd 4 000 kilometer vei og en ringvei skal knytte hele landet sammen. I 2008 hadde over fem millioner flyktninger returnert til landet. I begynnelsen av 2008 var nesten 27 milliarder dollar blitt gjort tilgjengelig fra det internasjonale samfunn til Afghanistan. Det inkluderte både sivil og militær innsats.

Flere norske politikere mener forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde overreagerer, og Jan Arild Ellingsen (Frp) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité forstår at uttalelsene til de norske soldatene sjokkerer det han kaller det “politiske korrekte” Norge. Han sier til VG Nett.

Samtidig ser jeg ikke helt hvordan vi skal unngå holdninger som dette blant soldatene. Vi må ta innover oss at dette handler om personer som opplever ekstreme situasjoner.

Han sier videre.

Hvis du reiser ned dit for å ta livet av flest mulig mennesker har du et jævlig dårlig utgangspunkt. Da bør du heller holde deg hjemme og drive med fallskjermhopping eller annen ekstremsport.

Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen ber forsvarsminister Grete Faremo (Ap) komme med en beklagelse overfor soldatene i Telemark bataljon.

Arbeidet for sikkerhet i Afghanistan er avgjørende. Både for Afghanistan selv og for det internasjonale samfunn. Skal vi lykkes må den militære innsatsen videreføres til afghanerne er i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, gjennom egen hær og eget politi. For alternativet er så mye dårligere.

Å være i krig som soldat, i fremste linje, ikke er noen 9 – 4 jobb, der man bare kan låse kontordøra når arbeidsdagen er over. Man er på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Man vet ikke hva som skjuler seg bak neste sving ute på oppdrag eller hva morgendagen vil bringe. Når man kommer i strid så er det enn selv og sine kamerater man skal forsvare, med sitt eget liv.

      
Utenriksminister Støre avsluttet sin redegjørelse med følgende ord.

La meg til slutt benytte anledningen til å uttrykke vår store anerkjennelse for alle de norske kvinner og menn som er engasjert i Afghanistan – gjennom vårt militære bidrag, gjennom utenrikstjenesten, i justis- og politisektoren, utviklingsinnsatsen og i humanitære organisasjoner. Innsatsen er krevende og medfører høy risiko.

Derfor fortjener de vår samlede støtte.

Derfor støtter jeg også våre soldater i Afghanistan.

Debatten har vært høy de siste dagene etter avsløringene om gavedrysset over statsrådene og deres manglende evne til å huske når og om gavene er rapportert til skattemyndighetene og tollmyndighetene.

Korrupsjonsekspert Johan M. Andersen mener at disse gavene kan være brudd på straffeloven og sier til VG Nett.

Jeg tviler på om du kan si at dette er i henhold til de strenge straffelovsbetingelsene.

Korrupsjonsjeger Eva Joly mener at dette er norsk flisespikkeri og at de store korrupsjonsproblemene er andre steder. Til NTB sier hun.

I Norge er opinionen og journalister alltid veldig opptatt av ting som egentlig er detaljer. De store korrupsjonsproblemene ligger i våpenkontraktene og i utbyggingsprosjektene. Det er der vi skal lete.

For meg er det latterlig at Støre ikke kan få fire-fem små tepper av Afghanistans president. Dette er jo også antropologisk feil, fordi man også må tenke på hva som er gavens betydning antropologisk. Hva det betyr for Karzai ikke å gi en gave til Støre.

Det er nok riktig som Joly sier at korrupsjonsproblemene ligger i våpenkontraktene og i utbyggingsprosjektene, men det er ikke riktig å kalle dette flisespikkeri.

Les også mitt innlegg Snuskete politikere og dårlig dømmekraft

De norske tollreglene er veldig klare på hva man kan ta med seg fra utlandet. Når det gjelder alkohol så er 1 liter brennevin, 1,5 liter vin og 2 liter øl en populær kvote. En “harryhandler” kan også ta med seg 10 kilo kjøtt fra Sverige, og de fleste kjøper også 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer, og 200 blad sigarettpapir.

Hvis du har vært ute av Norge i minst 24 timer, kan du ta med deg andre varer til en samlet verdi av 6000 kroner toll- og avgiftsfritt.
Har du vært ute av Norge mindre enn 24 timer, kan du ta med deg andre varer til en samlet verdi av 3000 kroner toll- og avgiftsfritt.

Alt over disse grensene SKAL det betales toll for.

Dette har våre norske politikere bestemt, og skulle du prøve å ta med deg mer enn lovlig kvote over grensen og du blir tatt, så kan du være sikker på at du får straff som fortjent. Og ikke tro at du kan påberope deg at du ikke viste om reglene eller at du glemte. Det hjelper ikke.

Men våre statsråder bruker både det at dem ikke viste om reglene og at dem glemte ofte som unnskyldning.

Tidligere forsvarsminister, nå helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen unnlot å opplyse i selvangivelsen at to afghanske tepper hun fikk i gave var taksert til kroner 44 000, men selv satt verdien av gavene til bare kroner 8 000.

Skatteekspert Johan Petter Hartz-Hansen ved Norges Handelshøyskole er totalt uenig i hennes egenmelding, og sier til VG Nett.

Det er helt klart at vi blir skattepliktige av verdien av gavegjenstandene i Norge. Omsetningsverdien er skattelovens klare utgangspunkt, og da gjelder det omsetningsverdi i Norge.

Strøm-Erichsen svarer slik.

Hvis dette er feil, regner jeg med at ligningskontoret gir meg beskjed om dette

Tidligere viseadmiral Jan Reksten kaller statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen for dobbeltmoralistisk etter gavebråket. Til Finansavisen sier han.

Det er paradoksalt at dette er den samme personen som var grovt indignert over at noen hadde mottatt gaver fra en industribedrift. Strøm-Erichsen framsto som en hvit engel, men så viser det seg at hun hadde drevet en langt verre spill selv. Det beste jeg kan si er at dette er dobbeltmoralistisk.

Skattedirektoratet har etter at dette innlegget ble postet bekreftet at statsråden har skattet for de to afghanske teppene hun mottok i gave. Skattedirektoratet gir også statsråden rett i at prisen i giverlandet er rett ligningsverdi.

Statsminister Jens Stoltenberg var onsdag trygg på at alle statsrådgaver var fremme i lyset, men det var før Magnhild Meltveit Kleppa ryddet i skapet.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa fikk i 2007 et årmbånd til en verdi av kroner 15 000, da hun var gudmor for fergen Sand, bygget ved Fiskerstrand Verft. Dette er et armbånd hun verken har registrert i Stortingets register eller meldt til skattemyndighetene. På spørsmål fra VG Nett på når hun kom på at hun hadde armbåndet svarer Kleppa.

Det kom jeg til å tenke på forrige fredag, da det ble snakket om armbånd. Da visste jeg at det var et armbånd i flyttelasset fra stortingstiden.

Kleppa sier at hun aldri har brukt armbåndet, aldri hadde tenkt å bruke armbåndet og  hevder det ikke en gang har vært tatt ut av esken.

Ekspert på økonomisk kriminalitet, Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI sier til VG Nett.

Det hjelper ikke at Kleppa har oppbevart armbåndet på sitt kontor. Når hun ikke har innrapport det, er det like fullt i hennes private eie. Kleppa burde betalt skatt for armbåndet.

Kommentator i VG, Erik Mosveen, kaller gavesaken en komplett farse som nå har fått et nytt kapittel. Han setter et ekstra stort spørsmålstegn ved hvorfor Meltveit Kleppa har ventet helt til nå med å fortelle om gaven.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre hevder de ikke husker om de informerte tollmyndighetene om de rådyre gavene de har tatt med seg inn i Norge. I sin første statsministerperiode fikk Stoltenberg et teppe av Indias statsminister under et statsbesøk i landet. Verken statsministeren selv eller noen på hans kontor mener å huske om gaven ble deklarert av tollmyndigheten ved innreise til Norge. Heller ikke Utenriksdepartementet kan gjøre rede for hva som skjedde i forhold til tollmyndighetene da Jonas Gahr Støre fikk med seg fem tepper hjem fra flere reiser til Afghanistan. Teppene har en samlet verdi på 20 000 kroner.

   by  Carl Montgomery 

Tilliten til statsrådene er kraftig svekket og i en meningsmåling utført av Infact for VG Nett, svarer nesten 40 prosent av de spurte at Sp-leder Liv Signe Navarsete bør trekke seg fra regjeringen, men også tilliten til utenriksminister Jonas Gahr Støre og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er svekket.

I tollforskriftene, som er underlagt norsk lov, står det.

Følgende gaver kan innføres tollfritt ved offisielle anledninger: Gaver fra andre lands statsråder i forbindelse med offisielle besøk i utlandet, gaver fra utenlandske stater eller kommuner til kongehus, den norske stat eller norske offisielle besøk i Norge av utenlandske statsoverhoder med videre.

Ifølge tollforskriftene er mesteparten av statsrådenes gaver avgiftsfrie. Likevel skal de tolldeklareres og avgiftsfritaket skal godkjennes av tollmyndigheten i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke blitt gjort med gavene til Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Regiondirektør for tollregion Oslo og Akershus, Odd Arne Kristiansen sier til VG Nett.

Statsrådene skulle deklarere gaver som de hadde med seg over grensen, og som har en verdi på over 6 000 kroner, til Tollvesenet. Regelbruddet er ikke veldig alvorlig. Jeg tror nok at disse reglene lett kan misforstås og jeg tror departementene ønsker å gjøre dette korrekt. Jeg ser ikke på dette som en forbrytelse i det hele tatt.

Han legger til at en privatperson som “går på grønt” med for eksempel et teppe og angrer, får lov til å etterdeklarere varen vedkommende har tatt inn i landet.

Det er lov å gjøre feil og det er lov å rette opp i ettertid. Men det forutsetter at du oppdager feilen selv.

Blir man imidlertid tatt risikerer man å få et såkalt administrativt tillegg hvor man kan få et momstillegg på 50 prosent.

Da avgjør tollvesenet hva slags forsett man har. Det kan bli anmeldt, men da skal forholdet være alvorlig.

Her har vi altså flere statsråder, som i ettertid kan og bør vente seg å bli kontaktet av både skattemyndighetene og tollmyndighetene, og stortingsgruppen til Frp vil gå igjennom gavesaken for å se om det er grunn til å løfte den opp til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har ifølge Aftenposten beholdt 54 av de flere hundre gavene han fikk som statsminister. Han har ingen planer om levere disse tilbake.

Det ser jeg ingen grunn til å gjøre, så lenge de ligger under grensen for registreringsplikt, den samme grensen som Stoltenberg-regjeringen nå praktiserer for tilbakelevering.

Blant gavene han har beholdt, er en siselert dolk fra Aserbajdsjans parlamentspresident, et sølvfat fra presidenten i Chiles senat, en gullbelagt vase fra Egypts statsminister og en sigareske med fem klokker fra Italias statsminister. Ifølge Bondevik er alle disse gavene verdt under kroner 2.000, som er grensen for når gaver skal registreres.

Nå synes jeg nå det var billige klokker han fikk fra den Italienske statsministeren. Mulig det kun er kopi av Rolex klokker i esken.

Senterpartiet har fått kjørt seg den siste uken, og Sp-veteran Per Olaf Lundteigen innrømmer at siste ukes bråk rundt tre av partiets statsråder er skadelig for partiet. Det er bare to år siden sist partiet var i skikkelig trøbbel, da daværende partileder og kommunalminister Åslaug Haga trakk seg etter å ha leid ut stabburet sitt ulovlig. Senterpartiet har også fått kraftig kritikk for en pengegave på kroner 700 000 fra to kraftselskaper, som de i ettertid har vedtatt å betale tilbake.

Politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen sier til VG Nett.

Det er pinlig for partiet, som nå fremstår som de verste i klassen. Og dette kommer tett på Haga-saken. Pengegaven er den mest alvorlige og klart i strid med loven, og er tett knyttet til det politiske. Man har fått en konkret betaling for et konkret oppdrag.

Hukommelsessenteret i hjernen kalles på latin hippocampus, og krymper ved hukommelsessvikt. Er dette senteret større enn 8ml, har du som regel ikke hukommelsessvikt. Blir det mindre, kan det være et dårlig tegn.

Så får vi håpe for statministeren Jens Stoltenbergs skyld at hans statsråder ikke finner flere gaver i skuffer og skap som dem har “glemt”. Men kanskje noen statsråder bør ta en tur til Ahus. Bare sånn for sikkerhets skyld.